Gaula gangbru

Gaula gangbru -
Sentrumsutvikling, bærekraft og mobilitet

Status
Ferdigstilt 2022
Sted
Melhus
Oppdragsgiver
Melhus kommune
Størrelse
Hovedspenn 32-144m, brulengde 140m, kalkyle 170-240mill.
Fase
Mulighetsstudie
Fagområde
Bru og infrastruktur
Samarbeidspartner
AFRY Norway AS
Kontaktperson
Sveinung Jørum

Bakgrunn - Sentrumsutvikling, bærekraft og mobilitet

Hensikten med ny gang- og sykkelbru over Gaula er å gi gående og syklende et trafikksikkert tilbud mellom to deler av Melhus sentrum som er i vekst. Brua vil også redusere avstander og dermed legge til rette for mer bærekraftig mobilitet.


Målsettingene for mulighetsstudiet:

  • Brua skal plasseres og utformes for at bli mest mulig brukt som en øst-vest-forbindelse i Melhus sentrum
  • Den skal bli ei flott bru over Gaula og skape nye muligheter i området
  • Brua skal utformes for å minimere miljøinngrep, og ta mest mulig hensyn til naboer
  • Det forutsettes at den er sikker og oppfyller tekniske krav, og at kostnader til investering og drift er gjennomførbare

Mulighetsstudiet ble gjennomført i nær dialog med Melhus kommune med et bredt tverrfaglig sammensatt prosjektteam. Det ble gjennomført medvirkning som en del av arbeidet. Det har vært åpent informasjonsmøte og mottak av innspill, orientering på nettside og møte med regionale myndigheter. I utviklingen ble det lagt vekt på å visualisere i 3D, som gir en bedre kommunikasjon mellom både fag, offentlig myndighet og befolkning.

På bakgrunn av den innledende kartleggingen ble det definert sentrale evalueringskriterier, med følgende hovedtema: tekniske krav, sikkerhet, nytte, opplevelse, arkitektur og landskap, klimapåvirkning, kulturmiljø, natur og landbruk, bomiljø og økonomi.

Prosjektet finansieres med støtte fra Miljøpakken og er et tiltak utløst av byvekstavtalen etter at Melhus kommune ble med i dette samarbeidet i 2019.

Det ble evaluert fem traséalternativer for ny bru. Konklusjonen var at trasé nummer fire hadde best forhold mellom nytte og sentrumsutviklingen og konsekvenser for omgivelsene. I tillegg ble det utført et studie som vurderte mulighet til å bygge den nye brua som påheng til eksisterende Melhus bru og Gimse bru

Mulighetsstudiet utviklet tre alternativer for brukonstruksjoner;

  • Symmetrisk skråstagbru
  • Bjelkebru over fire spenn
  • Nettverksbue med tilknyttet viadukt

Symmetrisk skråstagbru

Tårnet og strekkablene bærer hele brudekke mellom øst og vest. Dette gir et rendyrket statisk og arkitektonisk konsept for denne brutypen. Tårnet står i god balanse ved at kabelkreftene balanserer hverandre i lengderetning bru, mens det er en solid ramme i tverretning. Ved at tårnene kobles sammen med en mellomliggende stålplate skapes en dynamikk i tårnkonstruksjonen som forsterkes ved at tårnenes tverrsnitt smalner inn i fra fundament til topp. En ytterligere dynamikk skapes ved at strekkablene samles i stålplaten, og at tårnene løper “fritt forbi” på sidene. Det slanke tverrsnittet i brudekke gjenspeiler lastfordelingen mellom strekkstagene, noe som bidrar til bruas lette og statisk lesbare uttrykk.

Bjelkebru over fire spenn

Den arkitektoniske utformingen av dette brukonseptet er en nedtonet kryssing av elva. Det er opplevelsen av landskapet og elverommet som fremheves når man beveger seg over brua. Det er utviklet et tverrsnitt i brukassen og rekkverk som gir en elegant linjeføring over elva, samtidig som møte mellom brukasse og fundament er utformet slik at brua “flyter” lett over fundamentene.

Nettverksbue med tilknyttet viadukt

Nettverksbuebrua er løst som en konstruksjon som spenner over hele elva. Det statiske konseptet med strekkbånd i bunn og trykkbue i topp, med tynne strekkabler i et nettverk mellom disse, er arkitektonisk meget elegant og uttrykksfullt. Det arkitektoniske samspillet mellom nettverksbuebro og viadukt er viktig for løsningens helhet. Viadukten gis en utforming som “lander” nettverksbuebrua, og på denne måten forankrer hele konstruksjonen inn til brukaret mot terreng.