Gaula gangbru -
Sentrumsutvikling, bærekraft og mobilitet
Bakgrunn - Sentrumsutvikling, bærekraft og mobilitet
Hensikten med ny gang- og sykkelbru over Gaula er å gi gående og syklende et trafikksikkert tilbud mellom to deler av Melhus sentrum som er i vekst. Brua vil også redusere avstander og dermed legge til rette for mer bærekraftig mobilitet.
Målsettingene for mulighetsstudiet:
Mulighetsstudiet ble gjennomført i nær dialog med Melhus kommune med et bredt tverrfaglig sammensatt prosjektteam. Det ble gjennomført medvirkning som en del av arbeidet. Det har vært åpent informasjonsmøte og mottak av innspill, orientering på nettside og møte med regionale myndigheter. I utviklingen ble det lagt vekt på å visualisere i 3D, som gir en bedre kommunikasjon mellom både fag, offentlig myndighet og befolkning.
På bakgrunn av den innledende kartleggingen ble det definert sentrale evalueringskriterier, med følgende hovedtema: tekniske krav, sikkerhet, nytte, opplevelse, arkitektur og landskap, klimapåvirkning, kulturmiljø, natur og landbruk, bomiljø og økonomi.
Prosjektet finansieres med støtte fra Miljøpakken og er et tiltak utløst av byvekstavtalen etter at Melhus kommune ble med i dette samarbeidet i 2019.
Det ble evaluert fem traséalternativer for ny bru. Konklusjonen var at trasé nummer fire hadde best forhold mellom nytte og sentrumsutviklingen og konsekvenser for omgivelsene. I tillegg ble det utført et studie som vurderte mulighet til å bygge den nye brua som påheng til eksisterende Melhus bru og Gimse bru
Mulighetsstudiet utviklet tre alternativer for brukonstruksjoner;
Tårnet og strekkablene bærer hele brudekke mellom øst og vest. Dette gir et rendyrket statisk og arkitektonisk konsept for denne brutypen. Tårnet står i god balanse ved at kabelkreftene balanserer hverandre i lengderetning bru, mens det er en solid ramme i tverretning. Ved at tårnene kobles sammen med en mellomliggende stålplate skapes en dynamikk i tårnkonstruksjonen som forsterkes ved at tårnenes tverrsnitt smalner inn i fra fundament til topp. En ytterligere dynamikk skapes ved at strekkablene samles i stålplaten, og at tårnene løper “fritt forbi” på sidene. Det slanke tverrsnittet i brudekke gjenspeiler lastfordelingen mellom strekkstagene, noe som bidrar til bruas lette og statisk lesbare uttrykk.
Den arkitektoniske utformingen av dette brukonseptet er en nedtonet kryssing av elva. Det er opplevelsen av landskapet og elverommet som fremheves når man beveger seg over brua. Det er utviklet et tverrsnitt i brukassen og rekkverk som gir en elegant linjeføring over elva, samtidig som møte mellom brukasse og fundament er utformet slik at brua “flyter” lett over fundamentene.
Nettverksbuebrua er løst som en konstruksjon som spenner over hele elva. Det statiske konseptet med strekkbånd i bunn og trykkbue i topp, med tynne strekkabler i et nettverk mellom disse, er arkitektonisk meget elegant og uttrykksfullt. Det arkitektoniske samspillet mellom nettverksbuebro og viadukt er viktig for løsningens helhet. Viadukten gis en utforming som “lander” nettverksbuebrua, og på denne måten forankrer hele konstruksjonen inn til brukaret mot terreng.