Bo- og behandlingssenter med 132 beboerrom. Inneholder også alt fra treningsrom, sansehage, administrasjon til kulturrom.
I fasadene, i den utvendige kunsten, og i interiøret, finner vi innslag av gult, en «gul tråd». Det gule er hentet fra heisekraner og kaianlegg tilhørende den historisk sett sterkt tilstedeværende industrien i Verdal. En heder til en stor arbeidsgiver i kommunen, et gjenkjennbarhetstrekk for eldre arbeidere, og en sterk og positiv farge som kan gi glede i hverdagen.
Gjennom hele interiøret finnes innslag av tre, som veggkledning, som rundspilevegg, som trespilehimling, som gulv i utvalgte soner, og som innslag i løst inventar. Treet, i samspill med nøye utvalgte farger, gir en lun atmosfære og gode rom å oppholde seg i. Møbleringen hensyntar sine brukere, som i all hovedsak er eldre beboere, med funksjonalitet tilpasset brukergruppen.
Fokus har vært på et utvalg møbler man kunne hatt privat, med et litt moderne men tidløst uttrykk. En tanke om at dagens eldre straks er oss selv, og at smak og preferanser varierer. Solid og holdbart inventar, som iblant overrasker gjennom design, farge- og tekstilvalg. Leken og effektfull stemningsbelysning på utvalgte steder, og «bukseselestoler» til ære for bestefar. Innslag av utvalgte gjenbruksmøbler som gir hint av svunne tider. Bygget er siste stopp for mange av dets beboere, og vi har etterstrebet å skape omgivelser som er gode for alle, for de ansatte, for beboerne, for pårørende og besøkende.